nyheter

Aprileksporten fra Kina vokste med 8,5 % fra år til år i amerikanske dollar, og overgikk forventningene.

Tirsdag 9. mai la General Administration of Customs ut data som indikerer at Kinas totale import og eksport nådde 500,63 milliarder dollar i april, som markerer en økning på 1,1 %. Nærmere bestemt utgjorde eksporten 295,42 milliarder dollar, en økning på 8,5 %, mens importen nådde 205,21 milliarder dollar, noe som reflekterer en nedgang på 7,9 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med 82,3 % og nådde 90,21 milliarder dollar.

Når det gjelder den kinesiske yuanen, var Kinas import og eksport for april 3,43 billioner yen, noe som representerer en økning på 8,9 %. Blant disse utgjorde eksporten 2,02 billioner yen, og vokste med 16,8 %, mens importen utgjorde 1,41 billioner yen, og gikk ned med 0,8 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med 96,5 % og nådde 618,44 milliarder ¥.

Finansanalytikere antyder at den fortsatt positive år-til-år eksportveksten i april kan tilskrives den lave basiseffekten.

I løpet av april 2022 opplevde Shanghai og andre områder en topp i COVID-19-tilfeller, noe som resulterte i en betydelig lavere eksportbase. Denne lave basiseffekten bidro først og fremst til den positive eksportveksten på årsbasis i april. Imidlertid var måned-til-måned eksportvekst på 6,4 % betydelig lavere enn det normale sesongmessige svingningsnivået, noe som indikerer relativt svakt faktisk eksportmomentum for måneden, i tråd med den globale trenden med avtagende handel.

Ved å analysere nøkkelvarer spilte eksporten av biler og skip en betydelig rolle i å drive ytelsen til utenrikshandelen i april. Basert på beregninger i kinesiske yuan, var eksportverdien av biler (inkludert chassis) vitne til en år-til-år vekst på 195,7 %, mens skipseksporten økte med 79,2 %.

Når det gjelder handelspartnere, sank antallet land og regioner som opplevde en nedgang i akkumulert år-til-år-vekst i handelsverdi i perioden januar til april til fem, sammenlignet med forrige måned, med nedgangstakten avtagende.

Eksporten til ASEAN og EU viser vekst, mens eksporten til USA og Japan avtar.

I følge tolldata, i april, blant de tre beste eksportmarkedene, vokste Kinas eksport til ASEAN med 4,5 % fra år til år i amerikanske dollar, eksporten til EU økte med 3,9 %, mens eksporten til USA gikk ned med 6,5 %.

I løpet av årets første fire måneder forble ASEAN Kinas største handelspartner, med bilateral handel som nådde 2,09 billioner yen, som representerte en vekst på 13,9 % og sto for 15,7 % av Kinas totale utenrikshandelsverdi. Nærmere bestemt utgjorde eksporten til ASEAN 1,27 billioner yen, og vokste med 24,1 %, mens importen fra ASEAN nådde 820,03 milliarder yen, og vokste med 1,1 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med ASEAN med 111,4 % og nådde 451,55 milliarder ¥.

Den europeiske union rangert som Kinas nest største handelspartner, med bilateral handel som nådde 1,8 billioner yen, vokste med 4,2 % og sto for 13,5 %. Nærmere bestemt utgjorde eksporten til EU 1,17 billioner yen, og vokste med 3,2 %, mens importen fra EU nådde 631,35 milliarder ¥, og vokste med 5,9 %. Følgelig økte handelsoverskuddet med EU med 0,3 % og nådde 541,46 milliarder ¥.

"ASEAN fortsetter å være Kinas største handelspartner, og utvidelse til ASEAN og andre fremvoksende markeder gir mer motstandskraft for kinesisk eksport." Analytikere mener at det kinesisk-europeiske økonomiske og handelsmessige forholdet viser en positiv trend, noe som gjør ASEANs handelsforhold til en solid støtte for utenrikshandel, noe som antyder potensiell fremtidig vekst.

Spesielt opplevde Kinas eksport til Russland en betydelig år-til-år økning på 153,1 % i april, som markerte to måneder på rad med tresifret vekst. Analytikere antyder at dette hovedsakelig skyldes at Russland omdirigerer sin import fra Europa og andre regioner til Kina på bakgrunn av skjerpede internasjonale sanksjoner.

Analytikere advarer imidlertid om at selv om Kinas utenrikshandel nylig har vist uventet vekst, skyldes det sannsynligvis fordøyelsen av ordrereserve fra fjerde kvartal året før. Tatt i betraktning den siste betydelige nedgangen i eksporten fra naboland som Sør-Korea og Vietnam, er den generelle globale eksterne etterspørselssituasjonen fortsatt utfordrende, noe som indikerer at Kinas utenrikshandel fortsatt står overfor alvorlige utfordringer.

Økning i eksport av biler og skip

Blant viktige eksportvarer, i amerikanske dollar, økte eksportverdien av biler (inkludert chassis) med 195,7 % i april, mens skipseksporten vokste med 79,2 %. I tillegg var eksporten av etuier, poser og lignende beholdere vitne til en vekst på 36,8 %.

Markedet har merket at bileksporten opprettholdt en rask vekst i april. Data viser at fra januar til april økte eksportverdien av biler (inkludert chassis) med 120,3 % fra år til år. Ifølge beregninger fra institusjoner økte eksportverdien av biler (inkludert chassis) med 195,7 % fra år til år i april.

For øyeblikket er industrien fortsatt optimistisk med tanke på Kinas eksportutsikter for biler. China Association of Automobile Manufacturers spår at innenlandsk bileksport vil nå 4 millioner biler i år. Videre mener noen analytikere at Kina sannsynligvis vil overgå Japan og bli verdens største bileksportør i år.

Cui Dongshu, generalsekretær for Joint Conference of the National Passenger Vehicle Market Information, uttalte at Kinas bileksportmarked har vist sterk vekst de siste to årene. Eksportveksten er hovedsakelig drevet av økningen i eksporten av nye energibiler, som har hatt betydelig vekst i både eksportvolum og gjennomsnittspris.

"Basert på sporingen av Kinas bileksport til oversjøiske markeder i 2023, har eksporten til store land vist sterk vekst. Selv om eksporten til den sørlige halvkule har gått ned, har eksporten til utviklede land vist høykvalitetsvekst, noe som indikerer en samlet positiv ytelse for bileksport.»

USA rangerer som Kinas tredje største handelspartner, med bilateral handel som når 1,5 billioner yen, falt med 4,2 % og står for 11,2 %. Nærmere bestemt utgjorde eksporten til USA 1,09 billioner yen, og falt med 7,5 %, mens importen fra USA nådde 410,06 milliarder ¥, og vokste med 5,8 %. Følgelig ble handelsoverskuddet med USA redusert med 14,1 % og nådde 676,89 milliarder yen. I amerikanske dollar falt Kinas eksport til USA med 6,5 % i april, mens importen fra USA falt med 3,1 %.

Japan rangerer som Kinas fjerde største handelspartner, med bilateral handel som når 731,66 milliarder ¥, ned med 2,6 % og står for 5,5 %. Nærmere bestemt utgjorde eksporten til Japan 375,24 milliarder ¥, og vokste med 8,7 %, mens importen fra Japan nådde 356,42 milliarder ¥, og gikk ned med 12,1 %. Følgelig utgjorde handelsoverskuddet med Japan 18,82 milliarder ¥, sammenlignet med et handelsunderskudd på 60,44 milliarder ¥ i samme periode i fjor.

I samme periode nådde Kinas totale import og eksport med land langs Belt and Road Initiative (BRI) 4,61 billioner yen, og vokste med 16 %. Blant disse utgjorde eksporten 2,76 billioner yen, og vokste med 26 %, mens importen nådde 1,85 billioner yen, og vokste med 3,8 %. Nærmere bestemt økte handelen med sentralasiatiske land, som Kasakhstan, og vestasiatiske og nordafrikanske land, som Saudi-Arabia, med henholdsvis 37,4 % og 9,6 %.

Cui Dongshu forklarte videre at det for tiden er en betydelig etterspørsel etter nye energikjøretøyer i Europa, noe som gir utmerkede eksportmuligheter for Kina. Det skal imidlertid bemerkes at eksportmarkedet for Kinas innenlandske nye energimerker er gjenstand for betydelige svingninger.

I mellomtiden fortsatte eksporten av litiumbatterier og solcellepaneler å vokse raskt i april, noe som gjenspeiler promoteringseffekten av Kinas produksjonsindustritransformasjon og oppgradering på eksporten.